En liten oppdatering

Jeg har funnet ut at skal man skrive mye på bloggen sin må man være litt kreativ og ikke minst ha noe å skrive om. Jeg kommer nok til å oppdatere litt i rykk og napp fremover.

Teodor
Har liksom ikke vært så mye å oppdatere i det siste. Teodor trener som vanlig nesten annenhver dag. Det blir mye styrketrening, men tror han trenger det. Merket i dag at han nok er i bedre form en jeg tror, og at jeg nok kan kreve litt mer av han enn jeg gjør...den lille sniken. Man må liksom kreve litt av han for å få litt fart i han, for hvis man bare lar han gå som han "selv vil" så sparer han seg litt, han synes nemlig det er helt ok å rusle og jogge rolig rundt og ta livet helt med ro. Men ber man han om å jobbe litt mer, så skjønner han tegninga og bare maler på uten noen protester. Fortsetter nok denne treningen ut denne måneden nå, så får vi begynne på litt mer kondisjonstrening en periode, før det blir en tur eller to på banen for å se hvordan han oppfører seg. Skal få en eller annen behandler til å gå over han også etterhvert, har bare ikke helt bestemt meg for hvem enda. Det haster ikke, for jeg kan ikke si jeg ser det er noe galt med han akkurat nå, men før jeg begynner med noe banekjøring er det ok å sjekke at han er i orden. Min gyldne regel er: Hvis jeg føler det er noe galt med hesten, er det ofte det, så da sjekker jeg den opp.

                                          Fra en kjøretur tidligere i Oktober.

                               Konsentrert Teodor...(og jeg ser at puten sklir tilbake)
Mikkeline
Tenkte jeg skulle ta meg sammen nå å begynne og kjøre henne inn. Men først må hun jo tømmekjøres endel. Fant frem selen og  måtte spenne ut haleremmen 4 hull siden sist jeg var ute...kremt...Jeg hadde med en stalljente som leier og siden veien til stallen er gravd opp måtte vi ned på jordet. Mikkeline er ikke like interessert i å bli bestemt over som jeg er i å få tømmekjørt henne for å si det sånn. Var sikker på at hun skulle både slå, hoppe, danse, steile og alt en hest kan finne på...bortsett fra å bare gå pent. Det som er "problemet" er rett og slett at når hun ser noe som gror på bakken, kan hun ikke skjønne at hun ikke bare kan spise. Dummeste hun har hørt, at hun bare skal gå og se pen ut når det er MAT under høvene hennes! Så fort vi kom ut der det bare var grus, ble hun mer samarbeidsvillig med det samme..ikke veldig men mer. Det hele endte i allefall med at jeg ble litt mer optimistisk. Synes det virket ganske natta en stund, med en hest som helst ville legge seg ned og gnu seg unna. I og med vi må gå en bit på jordet for å komme ut på veien, kan det hende vi legger tømmekjøringen på hylla noen dager til, inntil veien til stallen er reparert igjen.

                                               Her har vi henne, og som dere ser,
                                                              f**nskapen lyser jo ut av øynene på ho!
     
Grunnen til at veien er "vekk" er rett og slett fordi de har gravd vann og strøm til stallen og en nærliggende gammel smie. Det er derfor ikke mulig å komme seg utpå veien uten å gå rundt "hele" jordet, da det ikke er noen åpninger hvor man kan gå med hest uten å måtte krysse deler av jordet. Men de jobber med veien på kveldene så den er nok gangbar snart.